|
|
|
|
|
Haugen Boks omtale:
Den 22. juli 2011 står AUFer og norskpolakk Adrian Pracon (21) ansikt til ansikt med massemorderen Anders Behring Breivik. Adrian har akkurat kommet seg tilbake på grunt vann etter å ha måttet gi opp svømmeturen til fastlandet, og idet han reiser seg ser han en mann kledd i politiuniform stå på klippen ved siden av ham og sikte med et gevær. Pracon ber for sitt liv, men innser innerst inne at han skal dø. Han håper det vil gå så smertefritt for seg som mulig. I et par lange sekunder venter han på skuddet som skal ende livet hans. Men så senker massemorderen våpenet sitt, snur seg og går.
Antakelig vil vi aldri få vite hvorfor Adrian fikk leve, mens andre så nådeløst ble nektet. Men det vi vet er at møtet mellom Pracon og drapsmannen i fjæra på Utøya er møtet mellom en som akkurat har meldt seg inn i samfunnet, og en som har viet ti år av livet til et brutalt angrep på det. På mange måter er Pracon selve antitesen til terroristen som forandret Norge. Sommeren 2011 var Adrian Pracons første på Utøya. I dagene som ledet opp mot massakren hadde han for alvor lært seg gledene ved å tilhøre et felleskap. I dagene og ukene etter 22. juli ble han en av de viktigste målbærerne av hva som skjedde på øya. Fra sykehussengen (han ble skutt i skulderen da Breivik senere kom tilbake til odden) var budskapet hans utvetydig: Ingen terrorhandling, samme hvor brutal, vil rokke ved hans engasjement. Ved å fortelle sin historie ønsker Pracon å videreformidle dette engasjementet og hedre sine venner som døde for å ha dyrket det.
|
Den Norske Bokdatabasens omtale:
Pracon overlevde Anders Behring Breiviks angrep på Utøya 22. juli 2011. Han forteller her hvordan han opplevde sitt første opphold på Utøya, hvordan han overlevde ved å spille død og om hvordan han har forholdt seg til begravelser, minneseremonier og fengslingsmøtet.
|
Alternative utgaver:
Hjertet mot steinen: en overlevendes beretning fra Utøya (Heftet),
Hjertet mot steinen: en overlevendes beretning fra Utøya (E-bok)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
