Bok
Forfatter
Emner
Omtaler
0

     

    Ny kunde? Registrer deg her!

    Hvorfor registrere deg?

    • Raskere utsjekk
    • Se logg over tidligere kjøp
    • Motta gode tilbud og anbefalinger
    Registrer deg her
    Velg kundetype:
    E-post:

    Haugenbok.no Aktuelt NY HARRY HOLE!

    Jo Nesbø - Tørst

    NY HARRY HOLE!

    Alle Jo Nesbø-fans – Det er bare å glede seg!

    Tørst er den 11. boken om Harry Hole. Boken er i salg fra 21. mars.

    Etter tre år i relativ harmoni braker helvete igjen løs i Oslo. Unge kvinner som har vært aktive på sjekkeappen Tinder blir drept i sine egne hjem, og Harry Hole trekkes på ny inn i etterforskningen.

    "Jeg har bestandig vendt tilbake til Harry Hole, han er min sjelekompis. Men det er jo en ganske mørk sjel, så det har som vanlig vært både en glede og emosjonelt utmattende. Men Harry og historien gjør det verdt de søvnløse nettene", sier Jo Nesbø.

    Bøkene til Jo Nesbø har solgt over 30 millioner eksemplarer på verdensbasis og han er oversatt til mer enn 50 språk.

    "Tørst er en ekte og solid Harry Hole-roman, med alt det innebærer av galskap, korrupsjon, maktbegjær, utspekulerte drapsmetoder og en etterforsker som aldri unnslipper helt helskinnet. Dette er en bok vi gleder oss stort til å utgi", sier Nora Campbell i Aschehoug forlag.

    Les de to første sidene i boken under! 

    Les mer og bestill Tørst HER

    Prolog

    Han stirret inn i det hvite intet.
        Slik han hadde gjort i nesten tre år.
        Ingen så ham, og han så ingen. Bortsett fra hver gang døra gikk opp og nok damp ble sugd ut til at han et øyeblikk kunne skjelne en naken mann, før døra gled igjen og alt ble innhyllet i tåke.
        Badet stengte snart. Han var alene.
        Han trakk den hvite frottékåpen tettere rundt livet, reiste seg fra trebenken og gikk ut, forbi det mennesketomme bassenget, inn i garderoben.
        Ingen sildrende dusjer, ingen konversasjon på tyrkisk, ingen nakne føtter som tasset mot gulvflisene. Han betraktet seg selv i speilet. Dro en finger langs arret som fortsatt syntes etter den siste operasjonen. Han hadde brukt tid på å venne seg til det nye ansiktet. Fingeren fortsatte nedover halsen, over brystet, stoppet der tatoveringen begynte.
        Han åpnet hengelåsen til garderobeskapet, dro på seg buksene og tok frakken utenpå den fortsatt fuktige frottékåpen. Knyttet skoene. Forsikret seg igjen om at han var alene før han gikk bort til skapet med kodehengelåsen med blå malingsflekk på. Skjøv frem tallene 0999. Hektet av låsen og åpnet skapdøra. Betraktet et øyeblikk den store, vakre revolveren som lå på innsiden, før han grep rundt det røde skjeftet og stakk revolveren i frakkelomma. Så tok han ut konvolutten og åpnet den. En nøkkel. En adresse og mer detaljert informasjon.
        Det lå én ting til i skapet.
        Svartmalt, lagd av jern.
        Han holdt det opp i lyset med én hånd, betraktet smijernsarbeidet med fascinasjon.
        Han kom til å måtte vaske det, skrubbe det, men han kjente alt opphisselsen ved tanken på å ta det i bruk.
        Tre år. Tre år i et hvitt intet, i en ørken av innholdsløse dager.
        Det var på tide nå. På tide at han fikk drikke av livet.
        På tide at han vendte tilbake.

    Harry våknet med et rykk. Stirret ut i soverommets halvmørke. Det var ham igjen, han var tilbake, han var her.
        «Mareritt, kjære?» Stemmen som hvisket ved siden av ham var rolig og varm.
        Han snudde seg mot henne. De brune øynene hennes studerte hans. Og spøkelset bleknet og forsvant.
        «Jeg er her», sa Rakel.
        «Og jeg er her», sa han.
        «Hvem var det denne gangen?»
        «Ingen», løy han og la en hånd på kinnet hennes. «Sov nå.»
        Harry lukket øynene. Ventet til han var sikker på at hun hadde lukket sine før han åpnet dem igjen. Studerte ansiktet hennes. Han hadde sett ham i en skog denne gangen. Myrlandskap, innhyllet i hvit tåke som blåste rundt dem. Han hadde løftet hånden, rettet noe mot Harry. Han kunne skimte det tatoverte demonansiktet på det nakne brystet hans. Så hadde tåken tetnet, og han var borte. Borte igjen.
        «Og jeg er her», hvisket Harry Hole.

    ‹‹ alle artikler Neste: “Student?” ››