Ny kunde? Registrer deg her!

Hvorfor registrere deg?

  • Raskere utsjekk
  • Se logg over tidligere kjøp
  • Motta gode tilbud og anbefalinger
Registrer deg her
Velg kundetype:
E-post:

Haugenbok.no Fagbøker Religion, historie og filosofi Norsk utanrikspolitikk etter 1814

Norsk utanrikspolitikk etter 1814

Norsk utanrikspolitikk etter 1814

Norsk utanrikspolitikk etter 1814

Forfatter Samlaget

Levering 2-6 dager

249,- Nå 213,-

ISBN:

9788252187663

Forlag:

Samlaget

Trykkeår:

2016

Utgitt:

2016

Utgave:

1

Vekt:

287 gr

Alder:

Voksen

Norsk utanrikspolitikk etter 1814
Samlaget
9788252187663

Forlagets omtale:

Boka gir ein kortfatta introduksjon til norsk utanrikspolitikk frå 1814 og fram til i dag. Hovudtemaet er korleis den utanrikspolitiske tenkjemåten utvikla seg og kom til uttrykk i denne tohundreårsperioden. Forfattaren viser at grunnlinjene i tryggingspolitikken - russofobien og den vestlege LES MER stormaktsgarantien - vart til alt i unionstida, og vidareført i Integritetstraktaten i 1907 og i NATO-medlemskapen i 1949. Parallelt tok den norske folkeretts- og humanitærpolitikken si form, først i freds- og voldsgiftspolitikken sist på 1800-talet, deretter i Folkeforbundet, og så i bistandspolitikken i etterkrigstida og engasjementspolitikken etter den kalde krigen. Slik hevdar forfattaren at det er meir kontinuitet enn brot i relasjonane til framande statar i desse to hundre åra, der folkeretten alltid har vore Noregs viktigaste forsvarsverk. LES MINDRE Forlagets omtale Boka gir ein kortfatta introduksjon til norsk utanrikspolitikk frå 1814 og fram til i dag. Hovudtemaet er korleis den utanrikspolitiske tenkjemåten utvikla seg og kom til uttrykk i denne tohundreårsperioden. Forfattaren viser at grunnlinjene i tryggingspolitikken - russofobien og den vestlege stormaktsgarantien - vart til alt i unionstida, og vidareført i Integritetstraktaten i 1907 og i NATO-medlemskapen i 1949. Parallelt tok den norske folkeretts- og humanitærpolitikken si form, først i freds- og voldsgiftspolitikken sist på 1800-talet, deretter i Folkeforbundet, og så i bistandspolitikken i etterkrigstida og engasjementspolitikken etter den kalde krigen. Slik hevdar forfattaren at det er meir kontinuitet enn brot i relasjonane til framande statar i desse to hundre åra, der folkeretten alltid har vore Noregs viktigaste forsvarsverk.

Gå ikke glipp av nyheter og gode tilbud. Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert!

Noe gikk galt, vennligst prøv igjen senere.
Suksess! Du er nå meldt på nyhetsbrevet
Du er allerede mottaker av nyhetsbrevet vårt.