Bok
Forfatter
Emner
Omtaler
0

     

    Ny kunde? Registrer deg her!

    Hvorfor registrere deg?

    • Raskere utsjekk
    • Se logg over tidligere kjøp
    • Motta gode tilbud og anbefalinger
    Registrer deg her
    Velg kundetype:
    E-post:

    Haugenbok.no Fagbøker Religion, historie og filosofi Historie Norsk utanrikspolitikk etter 1814

    Norsk utanrikspolitikk etter 1814

    Norsk utanrikspolitikk etter 1814

    Norsk utanrikspolitikk etter 1814

    Forfatter Samlaget

    På lager - sendes nå ( 3 stk. )

    249,-

    ISBN:

    9788252187663

    Forlag:

    Samlaget

    Trykkeår:

    2016

    Utgitt:

    2016

    Utgave:

    1

    Vekt:

    287 gr

    Alder:

    Voksen

    Norsk utanrikspolitikk etter 1814
    Samlaget
    9788252187663

    Forlagets omtale:

    Boka gir ein kortfatta introduksjon til norsk utanrikspolitikk frå 1814 og fram til i dag. Hovudtemaet er korleis den utanrikspolitiske tenkjemåten utvikla seg og kom til uttrykk i denne tohundreårsperioden. Forfattaren viser at grunnlinjene i tryggingspolitikken - russofobien og den vestlege LES MER stormaktsgarantien - vart til alt i unionstida, og vidareført i Integritetstraktaten i 1907 og i NATO-medlemskapen i 1949. Parallelt tok den norske folkeretts- og humanitærpolitikken si form, først i freds- og voldsgiftspolitikken sist på 1800-talet, deretter i Folkeforbundet, og så i bistandspolitikken i etterkrigstida og engasjementspolitikken etter den kalde krigen. Slik hevdar forfattaren at det er meir kontinuitet enn brot i relasjonane til framande statar i desse to hundre åra, der folkeretten alltid har vore Noregs viktigaste forsvarsverk. LES MINDRE Forlagets omtale Boka gir ein kortfatta introduksjon til norsk utanrikspolitikk frå 1814 og fram til i dag. Hovudtemaet er korleis den utanrikspolitiske tenkjemåten utvikla seg og kom til uttrykk i denne tohundreårsperioden. Forfattaren viser at grunnlinjene i tryggingspolitikken - russofobien og den vestlege stormaktsgarantien - vart til alt i unionstida, og vidareført i Integritetstraktaten i 1907 og i NATO-medlemskapen i 1949. Parallelt tok den norske folkeretts- og humanitærpolitikken si form, først i freds- og voldsgiftspolitikken sist på 1800-talet, deretter i Folkeforbundet, og så i bistandspolitikken i etterkrigstida og engasjementspolitikken etter den kalde krigen. Slik hevdar forfattaren at det er meir kontinuitet enn brot i relasjonane til framande statar i desse to hundre åra, der folkeretten alltid har vore Noregs viktigaste forsvarsverk.