Bok
Forfatter
Emner
Omtaler
0

     

    Ny kunde? Registrer deg her!

    Hvorfor registrere deg?

    • Raskere utsjekk
    • Se logg over tidligere kjøp
    • Motta gode tilbud og anbefalinger
    Registrer deg her
    Velg kundetype:
    E-post:

    Haugenbok.no Fagbøker Religion, historie og filosofi Filosofi / idèhistorie Rettsfilosofien

    Rettsfilosofien

    Rettsfilosofien

    Rettsfilosofien

    Forfatter Vidarforl.

    (Dag Johnsen - Oversetter)

    Vidarforl.

    Levering 2-6 dager

    398,- Nå 344,-

    ISBN:

    9788279900436

    Forlag:

    Vidarforl.

    Trykkeår:

    2006

    Utgitt:

    2006

    Utgave:

    1

    Sider:

    429

    Vekt:

    744 gr

    Alder:

    Voksen

    Rettsfilosofien
    Vidarforl.
    9788279900436

    Haugenboks omtale:

    Boken inneholder Hegels teori om friheten, retten og moralen, samt hans samfunnsteori eller politiske filosofi. Gjennom boken fremmer han sitt syn på familie, økonomi, stat og samfunn, på et tidspunkt da nasjonalstatene nettopp hadde fått sine konstitusjoner. Hans utgangspunkt er at både den moderne LES MER staten og dens frie borgere var å betrakte som noe verdenshistorisk nytt, og som bare kan forstås ut fra hvordan vi forstår hva frihet er. Å handle fritt er å handle fornuftig, hevder Hegel. LES MINDRE Haugenboks omtale Boken inneholder Hegels teori om friheten, retten og moralen, samt hans samfunnsteori eller politiske filosofi. Gjennom boken fremmer han sitt syn på familie, økonomi, stat og samfunn, på et tidspunkt da nasjonalstatene nettopp hadde fått sine konstitusjoner. Hans utgangspunkt er at både den moderne staten og dens frie borgere var å betrakte som noe verdenshistorisk nytt, og som bare kan forstås ut fra hvordan vi forstår hva frihet er. Å handle fritt er å handle fornuftig, hevder Hegel.

    Forlagets omtale:

    Hva er frihet? Hvordan er forholdet mellom friheten og retten, moralen og samfunnsinstitusjonene? I Rettsfilosofien (1821) fremmer Hegel sitt syn på familie, økonomi, stat og samfunn, og det på et tidspunkt da nasjonalstatene nettopp hadde fått sine konstitusjoner. Hegels utgangspunkt er at LES MER både den moderne staten og dens frie borgere var å betrakte som noe verdenshistorisk nytt og noe som bare kan forstås ut fra hvordan vi forstår hva frihet er. Begrepet om friheten er ikke det samme som dens ytringer, nemlig at vi velger det ene eller det andre etter forgodtbefinnende; å handle fritt er å handle fornuftig, hevder Hegel. Og når staten tvinger sine borgere til verneplikt og skatt, er det fordi det er en nødvendig betingelse for å realisere den enkeltes frihet. Hegels filosofi har, på tross av sin enorme innflytelse, alltid vært kontroversiell. På 1800-tallet ble han flittig lest og diskutert, men på 1900-tallet skulle man i overveiende grad betrakte ham med skepsis. Tekstene hans, som skulle få ord på seg for å være nærmest ubegripelige, ble stort sett lest av dem som interesserte seg for bakgrunnen for marxismen og eksistensialismen. Ved inngangen til et nytt århundre ser vi en fornyet interesse for en svært moderne tenker og en filosof som tar filosofiens utfordring - å begripe hva det vil si å begripe - på alvor. LES MINDRE Forlagets omtale Hva er frihet? Hvordan er forholdet mellom friheten og retten, moralen og samfunnsinstitusjonene? I Rettsfilosofien (1821) fremmer Hegel sitt syn på familie, økonomi, stat og samfunn, og det på et tidspunkt da nasjonalstatene nettopp hadde fått sine konstitusjoner. Hegels utgangspunkt er at både den moderne staten og dens frie borgere var å betrakte som noe verdenshistorisk nytt og noe som bare kan forstås ut fra hvordan vi forstår hva frihet er. Begrepet om friheten er ikke det samme som dens ytringer, nemlig at vi velger det ene eller det andre etter forgodtbefinnende; å handle fritt er å handle fornuftig, hevder Hegel. Og når staten tvinger sine borgere til verneplikt og skatt, er det fordi det er en nødvendig betingelse for å realisere den enkeltes frihet. Hegels filosofi har, på tross av sin enorme innflytelse, alltid vært kontroversiell. På 1800-tallet ble han flittig lest og diskutert, men på 1900-tallet skulle man i overveiende grad betrakte ham med skepsis. Tekstene hans, som skulle få ord på seg for å være nærmest ubegripelige, ble stort sett lest av dem som interesserte seg for bakgrunnen for marxismen og eksistensialismen. Ved inngangen til et nytt århundre ser vi en fornyet interesse for en svært moderne tenker og en filosof som tar filosofiens utfordring - å begripe hva det vil si å begripe - på alvor.