Bok
Forfatter
Emner
Omtaler
0

     

    Ny kunde? Registrer deg her!

    Hvorfor registrere deg?

    • Raskere utsjekk
    • Se logg over tidligere kjøp
    • Motta gode tilbud og anbefalinger
    Registrer deg her
    Velg kundetype:
    E-post:

    Haugenbok.no Fagbøker Religion, historie og filosofi Filosofi / idèhistorie Under kunnskapens tre

    Under kunnskapens tre

    Under kunnskapens tre

    Under kunnskapens tre (om selvbevisstheten)

    Forfatter Vidarforl.

    Levering 2-6 dager

    398,- Nå 344,-

    ISBN:

    9788279900276

    Forlag:

    Vidarforl.

    Trykkeår:

    2005

    Utgitt:

    2005

    Utgave:

    1

    Sider:

    422

    Vekt:

    720 gr

    Alder:

    Voksen

    Under kunnskapens tre
    Vidarforl.
    9788279900276

    Haugenboks omtale:

    I en bredt anlagt essayistisk tilnærming skisserer forfatteren individualismens røtter, og påviser hvordan menneskets forståelse av seg selv har endret seg gjennom tidene. Med utgangspunkt i antikken, i mytologien, kunsten og litteraturen, men også med solid forankring i nyere religionshistorisk, an LES MER tropologisk og filosofisk tankegods, nærmer han seg noen helt sentrale og overordnede perspektiver på forståelsen av det moderne selvet. Teokrati, mythos og logos er de tre hovedinndelingene i denne omfattende gjennomgangen av selvets tilblivelse. Fra sentrale arkaiske kulturformer, eksemplifisert ved egyptiske, mesopotamiske og jødiske former for teokrati, føres det en linje frem til Platons og Aristoteles. Athen. Helt sentral for fremstillingen er de grundige analysene av Homers Iliaden og Odysseen, ikke minst gjennom kontrasteringen av de to mennesketypene Akillevs og Odyssevs. Har litteraturliste. LES MINDRE Haugenboks omtale I en bredt anlagt essayistisk tilnærming skisserer forfatteren individualismens røtter, og påviser hvordan menneskets forståelse av seg selv har endret seg gjennom tidene. Med utgangspunkt i antikken, i mytologien, kunsten og litteraturen, men også med solid forankring i nyere religionshistorisk, antropologisk og filosofisk tankegods, nærmer han seg noen helt sentrale og overordnede perspektiver på forståelsen av det moderne selvet. Teokrati, mythos og logos er de tre hovedinndelingene i denne omfattende gjennomgangen av selvets tilblivelse. Fra sentrale arkaiske kulturformer, eksemplifisert ved egyptiske, mesopotamiske og jødiske former for teokrati, føres det en linje frem til Platons og Aristoteles. Athen. Helt sentral for fremstillingen er de grundige analysene av Homers Iliaden og Odysseen, ikke minst gjennom kontrasteringen av de to mennesketypene Akillevs og Odyssevs. Har litteraturliste.

    Forlagets omtale:

    I en bredt anlagt essayistisk tilnærming skisserer magister i filosofi og lektor ved Nansenskolen Helge Salemonsen individualismens røtter og påviser hvordan menneskets forståelse av seg selv har endret seg gjennom tidene. Med utgangspunkt i antikken, i mytologien, kunsten og litteraturen, men også LES MER med solid forankring i nyere religionshistorisk, antropologisk og filosofisk tankegods, ikke minst representert ved Hegel, Nietzsche og Sartre, nærmer han seg noen helt sentrale og overordnede perspektiver på forståelsen av det moderne selvet. Teokrati, mythos og logos er de tre hovedinndelingene i denne omfattende gjennomgangen. Fra sentrale arkaiske kulturformer, eksemplifisert ved egyptiske, mesopotamiske og jødiske former for teokrati, føres det en linje frem til Platons og Aristoteles' Athen. Men kanskje aller viktigst er de grundige tekstanalysene han foretar av Homers Iliaden og Odysseen. Gjennom de respektive helters karakterdannelse viser forfatteren her hvordan den homeriske diktning avdekker helt sentrale faser i den menneskelige selvforståelse. Slik knytter han an til en tiltagende ansvarliggjøring og autonomisering av individet, med de konsekvenser dette har fått for familie-og slektsforståelse, for samfunns- og styreformer, rettstenkning, økonomi m.m. La oss forsøke å beskrive den menneskelige forstand og fornuft. Mennesket spiser av kunnskapens tre, forteller Første Mosebok: "Og se," sier Vårherre, "mennesket er blitt som en av oss til å skjelne mellom godt og ondt." Ja, ikke bare bidrar forstanden til å gjøre preferanser mellom godt og ondt; den gjør det overhodet mulig å skjelne, å skape distinksjoner, å avgrense: frukten fra grenen, grenene fra stammen, treet fra jordsmonnet, mennesket fra verden, meg selv fra de andre. "Jeg gav mennesket forstandens og fornuftens bruk," sier Promethevs, "mens de før lik drømmesyn blandet allting sammen i den lange tid." Forstanden fremhever, fikserer, differensierer, holder fra hverandre, utelukker. Som en prometheisk narthexgnist belyser den fokus, kontrasterer årsak fra virkning, de enkelte delene fra helheten, egenskaper fra tingen. Noe belyses; noe annet legges i mørke. Noe må glemmes; noe må utelukkes, for at noe annet skal fikseres eller tydeliggjøres. LES MINDRE Forlagets omtale I en bredt anlagt essayistisk tilnærming skisserer magister i filosofi og lektor ved Nansenskolen Helge Salemonsen individualismens røtter og påviser hvordan menneskets forståelse av seg selv har endret seg gjennom tidene. Med utgangspunkt i antikken, i mytologien, kunsten og litteraturen, men også med solid forankring i nyere religionshistorisk, antropologisk og filosofisk tankegods, ikke minst representert ved Hegel, Nietzsche og Sartre, nærmer han seg noen helt sentrale og overordnede perspektiver på forståelsen av det moderne selvet. Teokrati, mythos og logos er de tre hovedinndelingene i denne omfattende gjennomgangen. Fra sentrale arkaiske kulturformer, eksemplifisert ved egyptiske, mesopotamiske og jødiske former for teokrati, føres det en linje frem til Platons og Aristoteles' Athen. Men kanskje aller viktigst er de grundige tekstanalysene han foretar av Homers Iliaden og Odysseen. Gjennom de respektive helters karakterdannelse viser forfatteren her hvordan den homeriske diktning avdekker helt sentrale faser i den menneskelige selvforståelse. Slik knytter han an til en tiltagende ansvarliggjøring og autonomisering av individet, med de konsekvenser dette har fått for familie-og slektsforståelse, for samfunns- og styreformer, rettstenkning, økonomi m.m. La oss forsøke å beskrive den menneskelige forstand og fornuft. Mennesket spiser av kunnskapens tre, forteller Første Mosebok: "Og se," sier Vårherre, "mennesket er blitt som en av oss til å skjelne mellom godt og ondt." Ja, ikke bare bidrar forstanden til å gjøre preferanser mellom godt og ondt; den gjør det overhodet mulig å skjelne, å skape distinksjoner, å avgrense: frukten fra grenen, grenene fra stammen, treet fra jordsmonnet, mennesket fra verden, meg selv fra de andre. "Jeg gav mennesket forstandens og fornuftens bruk," sier Promethevs, "mens de før lik drømmesyn blandet allting sammen i den lange tid." Forstanden fremhever, fikserer, differensierer, holder fra hverandre, utelukker. Som en prometheisk narthexgnist belyser den fokus, kontrasterer årsak fra virkning, de enkelte delene fra helheten, egenskaper fra tingen. Noe belyses; noe annet legges i mørke. Noe må glemmes; noe må utelukkes, for at noe annet skal fikseres eller tydeliggjøres.

    Emner: Identitet