Bok
Forfatter
Emner
Omtaler
0

     

    Ny kunde? Registrer deg her!

    Hvorfor registrere deg?

    • Raskere utsjekk
    • Se logg over tidligere kjøp
    • Motta gode tilbud og anbefalinger
    Registrer deg her
    Velg kundetype:
    E-post:

    Haugenbok.no Fagbøker Jus Siste ord ; Siste ord : Høyesterett i norsk historie 1905-1965

    Siste ord ; Siste ord : Høyesterett i norsk historie 1905-1965

    Siste ord ; Siste ord : Høyesterett i norsk historie 1905-1965

    Siste ord ; Siste ord : Høyesterett i norsk historie 1905-1965 (Høgsterett i norsk historie 1814-1905)

    Forfatter Cappelen

    (Erling Sandmo - Forfatter)

    Cappelen

    Levering 2-6 dager

    1 299,- Nå 1 124,-

    ISBN:

    9788202239206

    Forlag:

    Cappelen

    Trykkeår:

    2009

    Utgitt:

    2005

    Utgave:

    1

    Vekt:

    2491 gr

    Alder:

    Voksen

    Språk:

    Bokmål og Nynorsk

    Siste ord ; Siste ord : Høyesterett i norsk historie 1905-1965
    Cappelen
    9788202239206

    Haugenboks omtale:

    Første bind tar for seg tidsrommet 1814-1905. I denne perioden spilte Høyesterett en sentral rolle i de mange endringene det norske folket gikk gjennom. I første delen av dette hundreåret var lovverket i Norge svært mangelfullt, og det var derfor opp til domstolene å sette standarden for straffene o LES MER g avgjøre vesentlige sivilrettslige spørsmål. Grunnloven av 1814 spilte en svært viktig rolle. De mange nye og vanskelige spørsmålene som oppstod med ny teknologi og kapitalstrømningene, måtte domstolen ta stilling til utover i hundreåret, i tillegg til gamle sosiale utfordringer som prostitusjon, alkohol og barnedrap. Andre bind tar for seg perioden fra 1905-1965. Første delen av dette tidsrommet var preget av økende spenninger mellom Høyesterett og de øvrige statsmaktene. Stortinget brukte sin lovgivningsmyndighet til å drive igjennom en omfattende modernisering og regulering av det norske samfunnet, men Høyesterett bremset utviklingen ved hjelp av sin rett til å prøve de nye lovenes grunnlovsmessighet. Etter 1945 var forholdet mellom statsmaktene blitt en annen. Den øverste domstol grep ikke lenger inn i lovene som ble vedtatt for å modernisere landet. Har litteraturliste, lovregister, domsregister og personregister LES MINDRE Haugenboks omtale Første bind tar for seg tidsrommet 1814-1905. I denne perioden spilte Høyesterett en sentral rolle i de mange endringene det norske folket gikk gjennom. I første delen av dette hundreåret var lovverket i Norge svært mangelfullt, og det var derfor opp til domstolene å sette standarden for straffene og avgjøre vesentlige sivilrettslige spørsmål. Grunnloven av 1814 spilte en svært viktig rolle. De mange nye og vanskelige spørsmålene som oppstod med ny teknologi og kapitalstrømningene, måtte domstolen ta stilling til utover i hundreåret, i tillegg til gamle sosiale utfordringer som prostitusjon, alkohol og barnedrap. Andre bind tar for seg perioden fra 1905-1965. Første delen av dette tidsrommet var preget av økende spenninger mellom Høyesterett og de øvrige statsmaktene. Stortinget brukte sin lovgivningsmyndighet til å drive igjennom en omfattende modernisering og regulering av det norske samfunnet, men Høyesterett bremset utviklingen ved hjelp av sin rett til å prøve de nye lovenes grunnlovsmessighet. Etter 1945 var forholdet mellom statsmaktene blitt en annen. Den øverste domstol grep ikke lenger inn i lovene som ble vedtatt for å modernisere landet. Har litteraturliste, lovregister, domsregister og personregister

    Forlagets omtale:

    "Høiesteret dømmer i sidste Instans," heter det i Grunnloven § 88. Gjennom hele sin historie har Høyesterett avgjort konkrete konflikter, men avgjørelsene har hatt betydning for norsk samfunnsutvikling. Siste ord er den første studien av den øverste domstolens historiske rolle, i spennet mellom LES MER hverdagsliv og forfatning. Første bind av Siste ord tek for seg tidsrommet 1815 til 1905. Høgsterett spela ei heilt sentral rolle i dei mange djuptgripande endringane det norske folket gjekk gjennom i denne perioden. Gjennom første delen av dette hundreåret var lovverket i Noreg svært mangelfullt. Det vart difor opp til domstolane å setje standarden for straffene og avgjere vesentlege sivilrettslege spørsmål. På alle livsområde frå vald og seksualitet til ytringsfridom og aksjespekulasjon måtte Høgsterett skape rett der lovene var uklare eller beint fram tagde. Grunnlova av 1814 spela ei svært viktig rolle i denne perioden. Høgsterett tok seg difor rett til å prøve om både forvaltingsvedtak og lover var i strid med Grunnlova. Vegen eigedomsretten og borgarfridomen skulle ta frå idé til handfaste realitetar, var brulagd med rettsavgjerder i Høgsterett. Dei mange nye vanskelege spørsmåla som både oppstod med ny teknologi og kapitalrørsler, måtte domstolen ta stilling til utover i hundreåret. I tillegg hamna både nye og gamle sosiale utfordringar knytt til prostitusjon, alkohol og barnedrap til slutt i fanget til Høgsterett. Bind to av Siste ord tar for seg perioden fra 1905 til 1965. Den første delen av dette tidsrommet var preget av økende spenninger mellom Høyesterett og de øvrige statsmaktene. Stortinget brukte sin lovgivningsmyndighet til å drive gjennom en omfattende modernisering og regulering av det norske samfunnet; Høyesterett bremset utviklingen ved hjelp av sin rett til å prøve de nye lovenes grunnlovsmessighet. Diskusjonene som fulgte, var meget intense - både blant jurister og politikere: Var det demokratisk riktig at Høyesterett hadde en slik makt? Etter ... LES MINDRE Forlagets omtale "Høiesteret dømmer i sidste Instans," heter det i Grunnloven § 88. Gjennom hele sin historie har Høyesterett avgjort konkrete konflikter, men avgjørelsene har hatt betydning for norsk samfunnsutvikling. Siste ord er den første studien av den øverste domstolens historiske rolle, i spennet mellom hverdagsliv og forfatning. Første bind av Siste ord tek for seg tidsrommet 1815 til 1905. Høgsterett spela ei heilt sentral rolle i dei mange djuptgripande endringane det norske folket gjekk gjennom i denne perioden. Gjennom første delen av dette hundreåret var lovverket i Noreg svært mangelfullt. Det vart difor opp til domstolane å setje standarden for straffene og avgjere vesentlege sivilrettslege spørsmål. På alle livsområde frå vald og seksualitet til ytringsfridom og aksjespekulasjon måtte Høgsterett skape rett der lovene var uklare eller beint fram tagde. Grunnlova av 1814 spela ei svært viktig rolle i denne perioden. Høgsterett tok seg difor rett til å prøve om både forvaltingsvedtak og lover var i strid med Grunnlova. Vegen eigedomsretten og borgarfridomen skulle ta frå idé til handfaste realitetar, var brulagd med rettsavgjerder i Høgsterett. Dei mange nye vanskelege spørsmåla som både oppstod med ny teknologi og kapitalrørsler, måtte domstolen ta stilling til utover i hundreåret. I tillegg hamna både nye og gamle sosiale utfordringar knytt til prostitusjon, alkohol og barnedrap til slutt i fanget til Høgsterett. Bind to av Siste ord tar for seg perioden fra 1905 til 1965. Den første delen av dette tidsrommet var preget av økende spenninger mellom Høyesterett og de øvrige statsmaktene. Stortinget brukte sin lovgivningsmyndighet til å drive gjennom en omfattende modernisering og regulering av det norske samfunnet; Høyesterett bremset utviklingen ved hjelp av sin rett til å prøve de nye lovenes grunnlovsmessighet. Diskusjonene som fulgte, var meget intense - både blant jurister og politikere: Var det demokratisk riktig at Høyesterett hadde en slik makt? Etter ...