Bok
Forfatter
Emner
Omtaler
0

     

    Ny kunde? Registrer deg her!

    Hvorfor registrere deg?

    • Raskere utsjekk
    • Se logg over tidligere kjøp
    • Motta gode tilbud og anbefalinger
    Registrer deg her
    Velg kundetype:
    E-post:

    Haugenbok.no Fagbøker Samfunnsvitenskap Politikk, profesjon og vekkelse

    Politikk, profesjon og vekkelse

    Politikk, profesjon og vekkelse

    Politikk, profesjon og vekkelse (kvinner i Norge på 1800- og 1900-tallet)

    På lager - sendes nå ( 3 stk. )

    369,- Nå 319,-

    ISBN:

    9788245017038

    Forlag:

    Fagbokforl.

    Trykkeår:

    2014

    Utgitt:

    2014

    Utgave:

    1

    Sider:

    204

    Vekt:

    401 gr

    Alder:

    Voksen

    Politikk, profesjon og vekkelse
    Fagbokforl.
    9788245017038

    Forlagets omtale:

    Mye er skrevet om kvinner og likestillingskampen. Denne antologien, som består av ni artikler og åtte forfattere, tar mer overordnet og prinsipielt enn tidligere forskning et viktig spørsmål opp til diskusjon: Hvordan kvinner på 1800- og 1900-tallet etter hvert fikk adgang til ulike LES MER offentligheter politiske, religiøse, økonomiske og sosiale. De nye offentlige rommene var f.eks. foreninger, aviser, uformelle leser- og diskusjonskretser, politiske partier, forretninger, fabrikker og sykehus. Et hovedpoeng i antologien er at 1800- og 1900-tallet kom til å representere mange ulike offentligheter eller møteplasser for kvinner og menn med ulik sosial bakgrunn og forskjellige forutsetninger. Hovedperioden i denne antologien, 1850 1920, innebar tilsynelatende ingen avgjørende endringer av kjønnsroller og i synet på hvilke samfunnsfunksjoner kjønnene burde ha. Den borgerlige husmorrollen befestet seg, og den offentlige sfæren var på midten av 1800-tallet langt på vei forbeholdt mennene. Likevel er denne antologien historien om endringer i kvinnerollen og i synet på hva kvinner kunne tillate seg å gjøre og utrette i det offentlige rom. Ikke bare oppnådde kvinnene mange formelle rettigheter, som gav større muligheter til å drive handel, håndverk og industri og rett til å studere ved universitetet og stemme ved politiske valg. Kvinner rykket inn i offentligheten som medlemmer av foreninger, eiere av handels- og industribedrifter, de dannet egne profesjoner, som sykepleiere, de markerte seg som samfunnskritikere i anonyme brev, politikere argumenterte for at kvinner burde få ytre seg og høres, og kvinner kom til å markere seg som store og aktive velgergrupper ved stortings- og kommunevalg. Viktigst av alt er at kvinnene bevisst søkte å omdefinere sin samfunnsrolle. «Vi er ikke lenger kun husmødre», som en kvinne skrev. Samtidig får antologien fram begrensningene i kvinnenes frammarsj inn i det offentlige rom før 1970-årene. LES MINDRE Forlagets omtale Mye er skrevet om kvinner og likestillingskampen. Denne antologien, som består av ni artikler og åtte forfattere, tar mer overordnet og prinsipielt enn tidligere forskning et viktig spørsmål opp til diskusjon: Hvordan kvinner på 1800- og 1900-tallet etter hvert fikk adgang til ulike offentligheter politiske, religiøse, økonomiske og sosiale. De nye offentlige rommene var f.eks. foreninger, aviser, uformelle leser- og diskusjonskretser, politiske partier, forretninger, fabrikker og sykehus. Et hovedpoeng i antologien er at 1800- og 1900-tallet kom til å representere mange ulike offentligheter eller møteplasser for kvinner og menn med ulik sosial bakgrunn og forskjellige forutsetninger. Hovedperioden i denne antologien, 1850 1920, innebar tilsynelatende ingen avgjørende endringer av kjønnsroller og i synet på hvilke samfunnsfunksjoner kjønnene burde ha. Den borgerlige husmorrollen befestet seg, og den offentlige sfæren var på midten av 1800-tallet langt på vei forbeholdt mennene. Likevel er denne antologien historien om endringer i kvinnerollen og i synet på hva kvinner kunne tillate seg å gjøre og utrette i det offentlige rom. Ikke bare oppnådde kvinnene mange formelle rettigheter, som gav større muligheter til å drive handel, håndverk og industri og rett til å studere ved universitetet og stemme ved politiske valg. Kvinner rykket inn i offentligheten som medlemmer av foreninger, eiere av handels- og industribedrifter, de dannet egne profesjoner, som sykepleiere, de markerte seg som samfunnskritikere i anonyme brev, politikere argumenterte for at kvinner burde få ytre seg og høres, og kvinner kom til å markere seg som store og aktive velgergrupper ved stortings- og kommunevalg. Viktigst av alt er at kvinnene bevisst søkte å omdefinere sin samfunnsrolle. «Vi er ikke lenger kun husmødre», som en kvinne skrev. Samtidig får antologien fram begrensningene i kvinnenes frammarsj inn i det offentlige rom før 1970-årene.