Ole Henrik Magga

Forlagets omtale:

Dette er en biografi om en av de fremste forkjemperne for samiske rettigheter. Det er også en rik fortelling om samisk liv, kultur og identitet. Ole Henrik Magga fra Kautokeino (f. 1947) er språkforsker og professor. Men han er først og fremst kjent som den første presidenten i Sametinget, samenes … LES MER folkevalgte organ. Maggas karriere er bemerkelsesverdig, og han er selv en viktig kilde i Per Lars Tonstads biografiske beretning. I fortellingen fletter biografen inn historiske hendelser i nord: Kautokeino-opprøret i 1852, krigsår og tvangsevakuering. «68-eren fra vidda» er Magga blitt kalt, og aktivismen kulminerte i Alta-saken. Her bygget han bru mellom partene. Seinere ble han sentral i etableringen av institusjoner og ny lovgivning for samefolket. Ole Henrik Magga vokste opp i Ávzevuopmi - på et småbruk på vidda - der familien levde av det naturen ga, sommer som vinter. Han kunne ikke ett ord norsk da han ble internatskoleelev. Det var i fornorskingens tid, samisk var forbudt. Interessen for språk og kulturarv fikk Magga tidlig, og som student i Oslo videreførte han den. Han tok en doktorgrad i nordsamisk språk, og ble tilknyttet Samisk Høgskole i Kautokeino. Virkefeltet ble utvidet; han ble leder av FNs permanente forum for urfolk, og i dag ruver navnet hans internasjonalt. Men i Maggas familieliv inngår også en tragedie. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Dette er en biografi om en av de fremste forkjemperne for samiske rettigheter. Det er også en rik fortelling om samisk liv, kultur og identitet. Ole Henrik Magga fra Kautokeino (f. 1947) er språkforsker og professor. Men han er først og fremst kjent som den første presidenten i Sametinget, samenes folkevalgte organ. Maggas karriere er bemerkelsesverdig, og han er selv en viktig kilde i Per Lars Tonstads biografiske beretning. I fortellingen fletter biografen inn historiske hendelser i nord: Kautokeino-opprøret i 1852, krigsår og tvangsevakuering. «68-eren fra vidda» er Magga blitt kalt, og aktivismen kulminerte i Alta-saken. Her bygget han bru mellom partene. Seinere ble han sentral i etableringen av institusjoner og ny lovgivning for samefolket. Ole Henrik Magga vokste opp i Ávzevuopmi - på et småbruk på vidda - der familien levde av det naturen ga, sommer som vinter. Han kunne ikke ett ord norsk da han ble internatskoleelev. Det var i fornorskingens tid, samisk var forbudt. Interessen for språk og kulturarv fikk Magga tidlig, og som student i Oslo videreførte han den. Han tok en doktorgrad i nordsamisk språk, og ble tilknyttet Samisk Høgskole i Kautokeino. Virkefeltet ble utvidet; han ble leder av FNs permanente forum for urfolk, og i dag ruver navnet hans internasjonalt. Men i Maggas familieliv inngår også en tragedie.