Bok
Forfatter
Emner
Omtaler
0

     

    Ny kunde? Registrer deg her!

    Hvorfor registrere deg?

    • Raskere utsjekk
    • Se logg over tidligere kjøp
    • Motta gode tilbud og anbefalinger
    Registrer deg her
    Velg kundetype:
    E-post:

    Blackout

    Blackout

    Blackout

    Blackout (og historien om Roger Marian Koniezcny)

    Forfatter Koloritt

    Tomt hos leverandør, ny melding ventes

    270,-

    ISBN:

    9788292395011

    Forlag:

    Koloritt

    Trykkeår:

    2005

    Utgitt:

    2005

    Utgave:

    1

    Sider:

    260

    Vekt:

    560 gr

    Alder:

    Voksen

    Blackout
    Koloritt
    9788292395011

    Haugenboks omtale:

    Boka tar for seg integrering, rasisme og manglende folkeskikk. Den handler om fremmedfryktens paradokser, der Norge gjennom de siste par hundre år har fått den hjelp det har vært behov for, når vi har ment behovet var der. Amerika tok i mot flere tusener fattigfolk, vi fikk hjelp i kriger og vi fikk LES MER marshallhjelp. Skjer det katastrofer i andre land, gir vi penger så det monner, samt at vi også gir til gode formål i eget land. Vi markedsfører Norge overfor verden som et land med kompetanse på fred og forsoning og etnisk brobygging, men forfatteren hevder at vår innenlandske karakterbok er av en annen lesning. Vi får også høre om Roger Marian Konieczny, en mørkhudet tysker, som kom til Norge ikke mange årene etter krigen. Det ble en solskinnshistorie takket være en hjertvarm mor på Veitveit i Oslo. LES MINDRE Haugenboks omtale Boka tar for seg integrering, rasisme og manglende folkeskikk. Den handler om fremmedfryktens paradokser, der Norge gjennom de siste par hundre år har fått den hjelp det har vært behov for, når vi har ment behovet var der. Amerika tok i mot flere tusener fattigfolk, vi fikk hjelp i kriger og vi fikk marshallhjelp. Skjer det katastrofer i andre land, gir vi penger så det monner, samt at vi også gir til gode formål i eget land. Vi markedsfører Norge overfor verden som et land med kompetanse på fred og forsoning og etnisk brobygging, men forfatteren hevder at vår innenlandske karakterbok er av en annen lesning. Vi får også høre om Roger Marian Konieczny, en mørkhudet tysker, som kom til Norge ikke mange årene etter krigen. Det ble en solskinnshistorie takket være en hjertvarm mor på Veitveit i Oslo.

    Forlagets omtale:

    Koloritt Forlag lanserer i høst boken "BlackOut", av Ragnar Aamodt, om integreringen, rasismen og om den manglende folkeskikk. Boken presenterer også en solskinnshistorie om integrering, historien om negeren Roger Marian som har bodd i Norge siden han var 4 år og ble plukket opp i en bakgårdsgate i LES MER Berlin. Boken handler også om fremmedfryktens paradokser.Norge har gjennom de siste par hundre år fått all den hjelp det har vært behov for, når vi har ment behovet var der. Venner har stilt opp. Innvandrere deltar i verdiskapningen som skaper en velstand de for sjelden får ta del i. Velstanden er "vår". Langt over 1 million nordmenn har utvandret til andre land, titusener av norske pensjonister nyter et godt liv i mer enn 200 land. I Norge bor det bare 350 000 personer som vi med et fellesord kan kalle innvandrere, 1/3 part av antallet utvandrede nordmenn. Når katastrofene skjer i andre land, gir vi penger så det svir. Og vi gir så det svir også til gode formål i eget land. Avstandsgavmildheten er frapperende raus. Vi markedsfører Norge overfor verden som et land med kompetanse på fred og forsoning og etnisk brobygging, men vår innenlandske karakterbok er skremmende lesning. I boken heter det at vi i Norge blander sammen innvandringspolitikk og kriminalpolitikk i en slik grad at "folket" snart tror alle nye nordmenn er kriminelle, vi viser vrangsiden overfor nye nordmenn, vi mangler evne til etnisk brobygging, vi bruker nye nordmenns arbeidskraft når vi trenger den og de får bli her mer eller mindre "på nåde". Fremmedfrykten kaller vi det så pent, men den har mange ansikter. Politikere fra alle partier vakler fra tiltak til tiltak ofte uten sammenhengende mål og mening og evne til å skape dialog og felles trygghet og de gode håp. Det er håpene som gir liv liv. Forskerne forsker i det vide og brede, men knapt noen andre enn forskerne selv nyter godt av resultatene. Vi har laget lovparagrafer fordi vi tror folkeskikk kan skapes i lovverket. Der tok vi feil, igjen. Vi trenger en dialog som ikke er paragrafskapt. Men det finnes altså flotte unntak, hverdagshelter, som Roger Marian Konieczny, en mørkhudet tysker, som kom til Norge ikke mange årene etter krigen. Det ble en solskinnshistorie, takket være en oppservant og hjertevarm mor på Veitvet i Oslo. Det er alt for få av dem. Men det er håp, hvis vi klarer å fange inn folkeskikken og toleransen. LES MINDRE Forlagets omtale Koloritt Forlag lanserer i høst boken "BlackOut", av Ragnar Aamodt, om integreringen, rasismen og om den manglende folkeskikk. Boken presenterer også en solskinnshistorie om integrering, historien om negeren Roger Marian som har bodd i Norge siden han var 4 år og ble plukket opp i en bakgårdsgate i Berlin. Boken handler også om fremmedfryktens paradokser.Norge har gjennom de siste par hundre år fått all den hjelp det har vært behov for, når vi har ment behovet var der. Venner har stilt opp. Innvandrere deltar i verdiskapningen som skaper en velstand de for sjelden får ta del i. Velstanden er "vår". Langt over 1 million nordmenn har utvandret til andre land, titusener av norske pensjonister nyter et godt liv i mer enn 200 land. I Norge bor det bare 350 000 personer som vi med et fellesord kan kalle innvandrere, 1/3 part av antallet utvandrede nordmenn. Når katastrofene skjer i andre land, gir vi penger så det svir. Og vi gir så det svir også til gode formål i eget land. Avstandsgavmildheten er frapperende raus. Vi markedsfører Norge overfor verden som et land med kompetanse på fred og forsoning og etnisk brobygging, men vår innenlandske karakterbok er skremmende lesning. I boken heter det at vi i Norge blander sammen innvandringspolitikk og kriminalpolitikk i en slik grad at "folket" snart tror alle nye nordmenn er kriminelle, vi viser vrangsiden overfor nye nordmenn, vi mangler evne til etnisk brobygging, vi bruker nye nordmenns arbeidskraft når vi trenger den og de får bli her mer eller mindre "på nåde". Fremmedfrykten kaller vi det så pent, men den har mange ansikter. Politikere fra alle partier vakler fra tiltak til tiltak ofte uten sammenhengende mål og mening og evne til å skape dialog og felles trygghet og de gode håp. Det er håpene som gir liv liv. Forskerne forsker i det vide og brede, men knapt noen andre enn forskerne selv nyter godt av resultatene. Vi har laget lovparagrafer fordi vi tror folkeskikk kan skapes i lovverket. Der tok vi feil, igjen. Vi trenger en dialog som ikke er paragrafskapt. Men det finnes altså flotte unntak, hverdagshelter, som Roger Marian Konieczny, en mørkhudet tysker, som kom til Norge ikke mange årene etter krigen. Det ble en solskinnshistorie, takket være en oppservant og hjertevarm mor på Veitvet i Oslo. Det er alt for få av dem. Men det er håp, hvis vi klarer å fange inn folkeskikken og toleransen.