Ny kunde? Registrer deg her!

Hvorfor registrere deg?

  • Raskere utsjekk
  • Se logg over tidligere kjøp
  • Motta gode tilbud og anbefalinger
Registrer deg her
Velg kundetype:
E-post:

Haugenbok.no Fakta Sabotører i vest

Sabotører i vest

Sabotører i vest

Sabotører i vest (sabotasjeorganisasjonen på Vestlandet 1940-1945)

Forfatter Bodoni

(Inge Bjørnar Eriksen - Forfatter)

Bodoni

På lager - sendes nå ( 2 stk. )

399,- Nå 349,-

ISBN:

9788271288204

Forlag:

Bodoni

Trykkeår:

2015

Utgitt:

2015

Utgave:

1

Sider:

688

Vekt:

1760 gr

Alder:

Voksen

Sabotører i vest
Bodoni
9788271288204

Forlagets omtale:

SABOTØRER I VEST Sabotasjeorganisasjonen på Vestlandet 1940-1945 Hva var SABORG? Leter du i skolebøkene finner du nesten ingenting. I en strøm av bøker om krigen er dette mytiske navnet bare unntaksvis nevnt ved siden av det Milorg som alle har hørt om. Likevel. Harde fakta og udiskutable LES MER kilder viser at det fantes en antifascistisk sabotasjeorganisasjon som brukte dette enkle navnet «Sabotasjeorganisasjonen», «Saborg» eller rett og slett «Sab». Allerede før storkrigen brøt ut startet de kampen mot nazistatens krigsforberedelser. Det var ennå mens «Aftenposten» og andre storborgerlige så på Hitler som Europas redningsmann. Gestapo kom til å bruke navnet «Gruppe Oswald» på Sabotasjeorganisasjonen etter dekknavnet til Martin Hjelmen fra Øygarden og hans etterfølger Asbjørn Sunde fra Kopervik. I Bergen brukte de navnet «Gruppe Iversen» etter Norman Iversen og i Stavanger «Gruppe Wiig» etter Ingvar Wiig. Hvem husker vel dem i dag, eller Jakob Raaen, Odda-lederen? Denne boken er historien om dem og deres kamerater. Den virkelige sabotasjen på Vestlandet kom først i gang under Norman Iversens ledelse fra høsten 1943. Grupper ble skapt i Bergen, Odda og Stavanger. Med høydepunkt senhøstes 1944, ble 31 aksjoner gjennomført av omlag 100 sabotører med et omfattende støtteapparat i ryggen. Etter at Gestapo hadde revet opp det meste etter årsskiftet 1944/45 ville de dømme 400 og henrette 40. Det var Saborg som satte Bergen, Odda og Stavanger på Norges motstandskart. De fleste av Saborgs medlemmer kom fra vanlige yrker. De skrev ikke bøker om sin innsats. Mange var faglig tillitsvalgte og aktive i fagbevegelsen. Flere var kommunister, men slett ikke alle. Ingen av dem stilte seg først i køen når det gjaldt utmerkelser, blest i aviser og media. Under den kalde krigen ble de glemt av offentligheten. Men ikke av overvåkingspolitiet, som overvåket dem tett i mange år. Det er på tide gi dem og deres pårørende den heder de fortjener. Her er deres historie. LES MINDRE Forlagets omtale SABOTØRER I VEST Sabotasjeorganisasjonen på Vestlandet 1940-1945 Hva var SABORG? Leter du i skolebøkene finner du nesten ingenting. I en strøm av bøker om krigen er dette mytiske navnet bare unntaksvis nevnt ved siden av det Milorg som alle har hørt om. Likevel. Harde fakta og udiskutable kilder viser at det fantes en antifascistisk sabotasjeorganisasjon som brukte dette enkle navnet «Sabotasjeorganisasjonen», «Saborg» eller rett og slett «Sab». Allerede før storkrigen brøt ut startet de kampen mot nazistatens krigsforberedelser. Det var ennå mens «Aftenposten» og andre storborgerlige så på Hitler som Europas redningsmann. Gestapo kom til å bruke navnet «Gruppe Oswald» på Sabotasjeorganisasjonen etter dekknavnet til Martin Hjelmen fra Øygarden og hans etterfølger Asbjørn Sunde fra Kopervik. I Bergen brukte de navnet «Gruppe Iversen» etter Norman Iversen og i Stavanger «Gruppe Wiig» etter Ingvar Wiig. Hvem husker vel dem i dag, eller Jakob Raaen, Odda-lederen? Denne boken er historien om dem og deres kamerater. Den virkelige sabotasjen på Vestlandet kom først i gang under Norman Iversens ledelse fra høsten 1943. Grupper ble skapt i Bergen, Odda og Stavanger. Med høydepunkt senhøstes 1944, ble 31 aksjoner gjennomført av omlag 100 sabotører med et omfattende støtteapparat i ryggen. Etter at Gestapo hadde revet opp det meste etter årsskiftet 1944/45 ville de dømme 400 og henrette 40. Det var Saborg som satte Bergen, Odda og Stavanger på Norges motstandskart. De fleste av Saborgs medlemmer kom fra vanlige yrker. De skrev ikke bøker om sin innsats. Mange var faglig tillitsvalgte og aktive i fagbevegelsen. Flere var kommunister, men slett ikke alle. Ingen av dem stilte seg først i køen når det gjaldt utmerkelser, blest i aviser og media. Under den kalde krigen ble de glemt av offentligheten. Men ikke av overvåkingspolitiet, som overvåket dem tett i mange år. Det er på tide gi dem og deres pårørende den heder de fortjener. Her er deres historie.

Gå ikke glipp av nyheter og gode tilbud. Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert!

Noe gikk galt, vennligst prøv igjen senere.
Suksess! Du er nå meldt på nyhetsbrevet
Du er allerede mottaker av nyhetsbrevet vårt.