Bok
Forfatter
Emner
Omtaler
0

     

    Ny kunde? Registrer deg her!

    Hvorfor registrere deg?

    • Raskere utsjekk
    • Se logg over tidligere kjøp
    • Motta gode tilbud og anbefalinger
    Registrer deg her
    Velg kundetype:
    E-post:

    Haugenbok.no Fakta Samhold og svik

    Samhold og svik

    Samhold og svik

    Samhold og svik (et mørklagt kapittel i historien om de norske Sachsenhausenfangene)

    Forfatter Oktober

    Levering 2-12 dager

    379,- Nå 332,-

    ISBN:

    9788249504343

    Forlag:

    Oktober

    Trykkeår:

    2010

    Utgitt:

    2010

    Utgave:

    1

    Sider:

    319

    Vekt:

    682 gr

    Alder:

    Voksen

    Samhold og svik
    Oktober
    9788249504343

    Forlagets omtale:

    Sachsenhausen, Tyskland, 1944. De norske fangenes tillitsmenn, kommunistene Kristian Mugaas, Carsten Aasebøe og Kåre Hagen, blir angitt til den tyske leirledelsen, beskyldt for å dele ut ekstra matrasjoner til de sovjetiske krigsfangene. De tre blir sendt til Bergen-Belsen, som på slutten av krigen LES MER får karakter av tilintetgjørelsesleir. Ingen av dem får oppleve hjemkomsten til Norge. I Sachsenhausen svirrer ryktene. Ble de angitt av noen av sine egne landsmenn, nordmenn med kommunistiske antipatier og med et sterkt ønske om politisk makt i Norge etter at krigen var over? I april 1946 blir det avholdt en såkalt æresrett i Oslo, der dette er det sentrale spørsmålet, og der fire av tillitsmennenes norske medfanger står anklaget. Nærmere 40 tidligere fanger vitner i denne hemmelige rettssaken, en av dem statsminister Einar Gerhardsen. Æresretten konkluderer med at de fire er ofre for løse rykter, og samtlige blir frifunnet. Referatene blir i ettertid fjernet fra Regjeringsadvokatens kontor. Harry Bentsen, en nær medarbeider av Kristian Mugaas i Sachsenhausen, blir ikke innkalt til å vitne. Mange år seinere forteller han sin sønn hva han mener skjedde da de tre ble angitt. Sønnen inngår en pakt med sin far om at han skal forsøke å finne sannheten om hva som skjedde med de tre tillitsmennene. Etter flere års leting finner sønnen de stenografiske referatene fra æresretten i 1946. Hvorfor har æresretten vært fortiet av myndigheter og historikere i etterkrigs-Norge? Og hvorfor nevnes ikke Mugaas, Aasebøe og Hagen i den omfattende fangelitteraturen? I denne boka avdekker forfatteren mørklagte sider ved norsk okkupasjonshistorie og etterkrigstid, basert på et helt nytt kildemateriale. LES MINDRE Forlagets omtale Sachsenhausen, Tyskland, 1944. De norske fangenes tillitsmenn, kommunistene Kristian Mugaas, Carsten Aasebøe og Kåre Hagen, blir angitt til den tyske leirledelsen, beskyldt for å dele ut ekstra matrasjoner til de sovjetiske krigsfangene. De tre blir sendt til Bergen-Belsen, som på slutten av krigen får karakter av tilintetgjørelsesleir. Ingen av dem får oppleve hjemkomsten til Norge. I Sachsenhausen svirrer ryktene. Ble de angitt av noen av sine egne landsmenn, nordmenn med kommunistiske antipatier og med et sterkt ønske om politisk makt i Norge etter at krigen var over? I april 1946 blir det avholdt en såkalt æresrett i Oslo, der dette er det sentrale spørsmålet, og der fire av tillitsmennenes norske medfanger står anklaget. Nærmere 40 tidligere fanger vitner i denne hemmelige rettssaken, en av dem statsminister Einar Gerhardsen. Æresretten konkluderer med at de fire er ofre for løse rykter, og samtlige blir frifunnet. Referatene blir i ettertid fjernet fra Regjeringsadvokatens kontor. Harry Bentsen, en nær medarbeider av Kristian Mugaas i Sachsenhausen, blir ikke innkalt til å vitne. Mange år seinere forteller han sin sønn hva han mener skjedde da de tre ble angitt. Sønnen inngår en pakt med sin far om at han skal forsøke å finne sannheten om hva som skjedde med de tre tillitsmennene. Etter flere års leting finner sønnen de stenografiske referatene fra æresretten i 1946. Hvorfor har æresretten vært fortiet av myndigheter og historikere i etterkrigs-Norge? Og hvorfor nevnes ikke Mugaas, Aasebøe og Hagen i den omfattende fangelitteraturen? I denne boka avdekker forfatteren mørklagte sider ved norsk okkupasjonshistorie og etterkrigstid, basert på et helt nytt kildemateriale.