Bok
Forfatter
Emner
Omtaler
0

     

    Ny kunde? Registrer deg her!

    Hvorfor registrere deg?

    • Raskere utsjekk
    • Se logg over tidligere kjøp
    • Motta gode tilbud og anbefalinger
    Registrer deg her
    Velg kundetype:
    E-post:

    Haugenbok.no Barn & Ungdom E-bøker - barn og ungdom Spøkelsesridderen

    Spøkelsesridderen

    Spøkelsesridderen

    Spøkelsesridderen

    Forfatter Cappelen Damm

    (Ute Neumann - Oversetter)

    Cappelen Damm

    E-bok i salg / nedlastbar / les info først

    249,-

    ISBN:

    9788202386498

    Forlag:

    Cappelen Damm

    Trykkeår:

    2012

    Utgitt:

    2012

    Utgave:

    1

    Sider:

    254

    Alder:

    9-12

    Filformat:

    EPUB

    DRM:

    SDRM

    Spøkelsesridderen
    Cappelen Damm
    9788202386498

    Haugenboks omtale:

    Jon Whitcroft blir ufrivillig sendt til en internatskole i Salisbury hvor han mistrives. Men skumle korridorer og fremmede ansikter er ingenting i forhold til det han virkelig burde være redd for. Den sjette natten oppdager han tre spøkelser som stirrer på ham utenfor vinduet. Haugenboks omtale Jon Whitcroft blir ufrivillig sendt til en internatskole i Salisbury hvor han mistrives. Men skumle korridorer og fremmede ansikter er ingenting i forhold til det han virkelig burde være redd for. Den sjette natten oppdager han tre spøkelser som stirrer på ham utenfor vinduet.

    Forlagets omtale:

    "Vær så snill!" hørte jeg meg selv hviske. Ordene kom liksom av seg selv. ?Vær så snill, William Longspee. Hjelp meg." Plutselig hørte jeg skritt bak meg. Klirrende skritt, som av jernsko. Jeg snudde meg. Og der sto han. Jon Whitcroft har det vanskelig. Moren og den nye kjæresten hennes LES MER sender ham av gårde til en internatskole i Salisbury. Høljeregn, mørke murer, skumle korridorer, fremmede ansikter og et rom som han må dele med en annen elev. Disse tingene er bare småtterier i forhold til det han virkelig bør bekymre seg for. Den sjette natten hans på kostskolen ser han plutselig tre spøkelser utenfor vinduet sitt. De stirrer opp på ham. Heldigvis er det noen i Salisbury som kan ett og annet om spøkelser ... Jeg var elleve da mamma sendte meg på kostskole i Salisbury. Jo da, jeg skal innrømme at hun hadde tårer i øynene da hun fulgte meg til stasjonen. Men hun satte meg på toget likevel. "Faren din ville vært så glad for at du skal gå på den gamle skolen hans!" sa hun og presset frem et smil, og Skjegget klappet meg så oppmuntrende på skulderen at jeg fikk lyst til å dytte ham ut på skinnegangen. Skjegget ... søstrene mine hadde straks klatret opp på fanget hans første gang mamma tok ham med seg hjem, men jeg erklærte krig så snart han la armen rundt skulderen på mamma. Faren min døde da jeg var fire, og naturligvis savnet jeg ham, enda jeg nesten ikke husket ham. Men det betydde ikke at jeg ville ha en ny far, og i hvert fall ikke en ubarbert tannlege. Det var jeg som var mannen i huset: mine søstres helt, min mors øyenstein. Og så sluttet hun plutselig å se på tv sammen med oss om kvelden og begynte å gå ut med Skjegget i stedet. Hunden vår, som pleide å jage bort alle som våget å sette sine bein i hagen vår, la pipeleker for føttene hans, og søstrene mine tegnet enorme hjerter til ham. ?Men han er jo så snill, Jon!" Det fikk jeg høre om og om igjen. Snill. Hva var det som var så snilt med ham? Han overbeviste mamma om at all maten jeg likte var ... LES MINDRE Forlagets omtale "Vær så snill!" hørte jeg meg selv hviske. Ordene kom liksom av seg selv. ?Vær så snill, William Longspee. Hjelp meg." Plutselig hørte jeg skritt bak meg. Klirrende skritt, som av jernsko. Jeg snudde meg. Og der sto han. Jon Whitcroft har det vanskelig. Moren og den nye kjæresten hennes sender ham av gårde til en internatskole i Salisbury. Høljeregn, mørke murer, skumle korridorer, fremmede ansikter og et rom som han må dele med en annen elev. Disse tingene er bare småtterier i forhold til det han virkelig bør bekymre seg for. Den sjette natten hans på kostskolen ser han plutselig tre spøkelser utenfor vinduet sitt. De stirrer opp på ham. Heldigvis er det noen i Salisbury som kan ett og annet om spøkelser ... Jeg var elleve da mamma sendte meg på kostskole i Salisbury. Jo da, jeg skal innrømme at hun hadde tårer i øynene da hun fulgte meg til stasjonen. Men hun satte meg på toget likevel. "Faren din ville vært så glad for at du skal gå på den gamle skolen hans!" sa hun og presset frem et smil, og Skjegget klappet meg så oppmuntrende på skulderen at jeg fikk lyst til å dytte ham ut på skinnegangen. Skjegget ... søstrene mine hadde straks klatret opp på fanget hans første gang mamma tok ham med seg hjem, men jeg erklærte krig så snart han la armen rundt skulderen på mamma. Faren min døde da jeg var fire, og naturligvis savnet jeg ham, enda jeg nesten ikke husket ham. Men det betydde ikke at jeg ville ha en ny far, og i hvert fall ikke en ubarbert tannlege. Det var jeg som var mannen i huset: mine søstres helt, min mors øyenstein. Og så sluttet hun plutselig å se på tv sammen med oss om kvelden og begynte å gå ut med Skjegget i stedet. Hunden vår, som pleide å jage bort alle som våget å sette sine bein i hagen vår, la pipeleker for føttene hans, og søstrene mine tegnet enorme hjerter til ham. ?Men han er jo så snill, Jon!" Det fikk jeg høre om og om igjen. Snill. Hva var det som var så snilt med ham? Han overbeviste mamma om at all maten jeg likte var ...

    Alternative utgaver
    Spøkelsesridderen Cornelia Funke
    Levering 2-6 dager
    Innbundet, Bokmål
    299,-
    Kjøp