- Elsker deg også, hvisket han med svak stemme. - Vil alltid elske deg. Til vi møtes ... - Tullprat! avbrøt hun ham og kjempet mot sine egne tårer. - Vi skal ikke møtes noe sted, for våre veier skal ikke skilles! - Døden, Anna ... Hun så til sin forskrekkelse at nå smilte han svakt, et trett, sørgmodig smil. - Døden skiller mennesker, enten de vil det eller ikke. Vi bestemmer ikke selv. - Du skal ikke dø! Anders ... Nå klarte hun ikke å holde gråten tilbake lenger. - Du må ikke gi opp. Du må kjempe. Du vil vel leve? Hvis du elsker meg, så vis det. Vis at du vil leve.