Kirkemusikk er både kunst og religion, både kirkepolitikk og kulturpolitikk, både tradisjon og nyvinning. Musikken i kirkerommet er også en mangfoldig musikk. Den inkluderer salmer skrevet i middelalderen, norske folketoner, kantater fra barokken, bestillingsverk fra Motorpsycho, Palestrina og Skorgan, Grundtvig og Häggkvist. Grensene for hva som kan kalles kirkemusikk og for hva som kan fremføres innenfor kirkens vegger, har forskjøvet seg gjennom de siste tiår. Den norske kirke er den største arbeidsgiveren for musikere i Norge, og kirkene er viktige konsertarenaer. Over 900 organister arbeider i de norske kirkene, og det arrangeres over 10.000 konserter årlig. Denne boka handler om hvordan kirkemusikken skapes og utvikles i rommet mellom kunsten og troen, om utviklingen av kirkemusikkens estetikk, og om hvilke kunstneriske arbeidsvilkår som preger kirkemusikernes praksis. Den handler også om hva som skjer når kirkemusikken blir et felt både for kirkepolitikken og kulturpolitikken. Undertittelen på boka er «Grunntoner i den norske kirkemusikken på 2000-tallet». Med det antydes at det ikke finnes én, men flere grunntoner i dette musikkfeltet og i utviklingen av det. Kirkemusikk er en unik del av det norske musikklivet, den er både bred og smal og forvalter en tradisjon i kontinuerlig utvikling.