"Det er utvilsomt noe bedragersk over hvordan hun fremstiller seg selv, tenker han, det må da flere enn han selv ha lagt merke til, det vitner egentlig om dyp usikkerhet, gjør det ikke, at hun er så avhengig av bekreftelse fra personer som står over henne? Men dette får ham bare til å føle mer sympati med henne, og dessuten et ønske om å være den som bekrefter. Med andre ord slår denne tankerekken tilbake på ham selv". "Forbruk i september" er historien om Espen og Emilie. Han er litteraturkritiker i en ukeavis, hun er en ung, lovende kulturjournalist samme sted. De ligger med hverandre etter en fest på jobben. Derfra følger vi de to hver for seg og får forholdet mellom Espen og Emilie fortalt fra to helt forskjellige ståsteder. I et intenst, stilsikkert språk og gjennom særegen bruk av vekslende perspektiver undersøker romanen det selvstuderende i det sosiale spillet. "Forbruk i september" er en rastløs og effektiv beretning om begjær, kjønn og kjærlighetslengsel, om grunnleggende ensomhet og den konstante, gnagende selvbevisstheten som truer vår evne til å møte hverandre som den vi virkelig er.