Siden Hamsun har ingen ungdom stått frem i norsk litteratur med større vilje og større rett til å være annerledes. Her står vi overfor årets mest oppsiktsvekkende diktverk overdådig rikt, lysende begavet, fascinerende. Slik skrev Kjølv Egeland om romanen Ikaros i Vinduet i 1957. Den ytre handling er en ung manns reise gjennom Sahara, og romanen skildrer en higen etter det fantastiske, det overnaturlige, men fremfor alt en ung manns sterke engasjement og søken etter opplevelse og orientering i verden. "Da jeg kom til Alger var himmelen mot syd ørkengul og himmelen mot nord klar og lyseblå. Det var en dag i desember og likevel virket det som en sommerdag. Den milde luftstrømmen fra åsene ved Mitidja sang som sjøvann i sypressene og løftet skjørtekanter i rue Michelet - løftet på dem, men ikke helt." Slik begynner Ikaros som utkom første gang i 1957, og Axel Jensen vakte den gang oppsikt med sin nyskapende og friske skrivemåte.