Rakel blir forfulgt av en ukjent mann. Han skyter etter henne, og hun flykter gjennom skogen til hun må bråstoppe. Under henne svingte elven og dannet en bred kulp. Vannet var svart som kull. Hun rakk ikke å tenke mer før hun hørte kvister som knakk rett ved. Han hadde funnet henne! Hun rygget helt ut på kanten av knausen. Redselen satt som en tykk klump i brystet. Hun var fortapt om ikke hun hoppet. Du kan ikke svømme, ropte en stemme inne i henne. Men hun overhørte den og kastet seg utfor. Det kilte i magen, og hun bet tennene sammen for ikke å skrike. Så ble hun slukt av det iskalde elvevannet.