Kjersti Bjørkmos dikt preges av et stort lyrisk overskudd. Diktene har et overraskende og sterkt billedspråk, som utvider erkjennelsesrommet og gir en nostalgisk følelse av poetisk fryd. Jeg har prøvd å bli venn med dyrene er poesi-poesi på den gode måten, hvor bildene er uventede og vektige, morsomme og talende. Les intervju med forfatteren her. Gardinene mumler som om vi var statuer Oldefar klarer ikke å holde munnen lukket. Underkjeven har blitt for tung og synker mot hjertet. For mange dager har krøpet inn i skjelettet. Han er skarp og gal ved vinduet og sier det er ingenting som ordner seg. I leilighetene over gaten ser vi at lamper tennes. Han sier De overgir seg altså én etter én.