"Kanskje reiser jeg ned igjen til datolinje-øya før selve millenniumskiftet. Jeg vurderer å mure brevet til Vera inn i en tidskapsel som skal ligge forseglet i tusen år. Tusen år er ingen alder å snakke om, og iallfall ikke målt mot de enorme tidsavsnitt som manifestet trekker opp. Tusen år er likevel nok til at de fleste spor etter oss som lever nå vil være slettet, og historien om Ana María Maya vil i beste fall fremstå som et sagn fra en fjern fortid." Maya er en kjærlighetshistorie som spenner opp et svimlende stort lerret. Hvordan kan to elskende forsones med en tapt evighet? Ved inngangen til et nytt årtusen trekker Jostein Gaarder opp perspektiver som strekker seg helt tilbake til universets fødsel. Gjennom slør på slør av fabler og historiske fakta aner vi konturene av en hemmelighet, og romanen avsluttes med et manifest på 52 sentenser: "Applausen for Det Store Smellet kom først femten milliarder år etter at det smalt." "Det tar noen milliarder år å skape et menneske, og det tar noen sekunder å dø."