Om krigane som rasar under freden. Min krig, suitar krinsar om krigane som rasar under freden, og den sorga som kjem før døden, ei sorg som forplantar seg i redsla for å gløyme eller bli gløymd. Dikta beveger seg i den intense nærleiken mellom mor og barn. Dei snakkar om å føde og å drepe, om å eige og å elske. Dei snakkar om grenser og grenseløyse. Dikta stiller spørsmål ved eit fantastisk, forskrekkeleg liv, ved kvardagen, slagmarka, sjukdommen, husdyra, tapet - skulda, gløymsla og minnets avgrunn. Dette er eit forsøk på å opprette eit narrativ kring den kraftløysa og brutaliteten som mennesket rommar. Dei brota vi utøver mot kvarandre og andre, den trøysta vi søkjer og treng. Gjendikta av Ingrid Z. Aanestad.