Selv om det er midt på vinteren, synes Anette hun opplever en ny vår. Hun føler seg som en tenåring, og det kribler i magen bare hun tenker på den sjarmerende Ulf Veide. Ulf Veide kjenner seg som en klønete guttunge, til tross for sine utallige forhold. Anette er annerledes enn alle andre han har møtt. Jørn er bekymret for Sara. Datteren er helt forandret, og han skjønner ikke hvorfor. Sara ønsker ikke noe annet enn å glemme det grusomme overgrepet hun har vært utsatt for. Bare glemme - og fortsette som om ingenting var hendt. Men ønsker blir ikke alltid innfridd, og drømmer kan forveksles med mareritt ... Anette reiste seg og begynte å rydde. Hun orket ikke at Vilde skulle se den urørte maten. Hun følte seg både dum og forlegen. For bare en liten stund siden hadde hun trodd at han var den mannen hun alltid hadde lengtet etter, og nesten hadde gitt opp håpet om å treffe. Nå var alt over. Før det egentlig hadde begynt, tenkte hun bittert mens hun blåste ut lysene i messingstaken.