Tårene spratt nedover kinnene hennes. Hun var sperret inne i et mørkt rom i kjelleren på fogdens gård. Gården over henne stod i brann. - Torgeir! Hvor er du! ropte Inga ut alt hun bare kunne. Hun ble skremt av sin egen stemme. Den hadde en fremmed, desperat klang. Hun var fortapt. Med et øyeblikks krystallklar tankegang innså hun sannheten: Hun, Inga Torfinnsdatter Smør, ville ende sine dager her. Ingen makt i verden kunne redde henne fra ildebrannen som nå raserte bygningen hun var sperret inne i. Alt var over.