Det er nærliggende å lese "Øydikt" som en fortsettelse av Jo Eggens forrige diktbok "Stavkirkedikt". Men så blir de noe mer, bokstavelig talt: de får større radius, geografisk og i tid, og de får større omfang. De blir mer urene, de lar seg besudle av historien. Øydiktene starter også med kirker, denne gangen på Bornholm. Perspektivet er fra første dikt utvidet til å omfatte samtid - det historiske blander seg med reklamespråk og samtidskritikk. "Jo Eggen med nytt meisterverk. (...) Han lykkast kort sagt med å skapa dikt der ideologi og finstilt og konseptuelt uttenkt poetisk refleksjon går opp i ei høgare eining. (...) Og slik sett er dette eit meisterverk innanfor den engasjerte lyrikken, som kanskje er den mest krevande sjangeren av alle." Hadle Oftedal Andersen, Klassekampen