Separasjon og skilsmisse var marginale fenomener før 1900. Undersøkelse om skilsmissefrekvensen fikk fram en bølgebevegelse snarere enn en rett, synkende linje. Sett i forhold til størrelsen på befolkningen var skilsmisse vanligere i Norge på begynnelsen av 1600-tallet enn så sent som i 1880-årene. 1790-1830 skiller seg ut som en periode relativt mange fikk separasjon og skilsmisse. Først fra 1890 kom jevn stigning og gradvis flere skilsmisser i befolkningen. Det er et hovedanliggende i boka å studere skilsmisseadgangen og praksis i samspill med rettsfilosofiske og idéhistoriske strømninger. Nøkkelord i denne sammenhengen er verdslig naturrettsoppfatning, opplysningsstrev og revolusjonsbevegelsene på 1700-tallet. Boka redegjør videre for geografiske og sosiale mønster i separasjons- og skilsmissesakene og for forskjellsbehandling mellom kjønnene. Det spørres om allmuen og kvinner overhode hadde rett til å skilles. De siste kapitlene er ment som familiehistoriske bidrag, og drøfter blant annet hva skilsmissesakene kan fortelle om forventninger knyttet til ekteskap og samliv.
Les mer
Boka ser på skilsmisseadgang og praksis i samspill med rettsfilosofiske og idéhistoriske strømninger. Den redegjør for geografiske og sosiale mønster i separasjons- og skilsmissesakene, for forskjellsbehandling mellom kjønnene og drøfter blant annet hva skilsmissesakene kan fortelle om forventninger knyttet til ekteskap og samliv. Har litteraturliste.
Les mer

Produktdetaljer

ISBN
9788291222011
Publisert
2001
Utgave
1. utgave
Utgiver
Vendor
Den norske historiske forening
Serie
HIFOs skriftserie
Vekt
690 gr
Høyde
142 mm
Bredde
223 mm
Dybde
30 mm
Aldersnivå
Voksen
Språk
Product language
Bokmål
Format
Product format
Innbundet
Antall sider
398