Blir norske elever godt utdannet - og skolerte - av å tilbringe tolv-tretten år innenfor skolesystemet? Eller er skolen blitt så lite «skolsk» at den kaster bort tiden på andre ting enn utdannelse? Den «gamle puggeskolen» var til tider så fakta-orientert at den verken stimulerte forståelse eller kreativitet. Opplæringen virket ensidig «faktuell». Gir det god nok grunn til å skyve dagens skole ut i den motsatte ytterlighet og gjøre den ensidig «anti-faktuell»? Var det en god idé i innføre såkalte målstyrte kompetansemål i skolens læreplaner? Hvordan virker målstyringen i skolen? Hva skjer når forvaltningsapparatets tenkemåter blir det begrepsapparatet unge får til å tenke om seg selv og sin egen læring? Tåler barn å bli plassert på bunnen i et delegeringsmaskineri tenkt ut for å styre voksne i arbeidslivet? Er den norske skolen egentlig blitt mer elevvennlig enn før? Hva skjer når teknokratisk styringsideologi blir dominerende tenkesett i utdanningsinstitusjonene? Det snakkes så mye om accountability, men er det mulig å stille mektige doldisbyråkrater og pedokrater med egne agendaer til ansvar når noe går galt? Boka stiller en rekke spørsmål. Det viktigste dreier seg om skolens rolle i et såkalt «postfaktuelt samfunn».
Les mer
Undertittel på omslaget: Om kunnskapens plass i skolen

Produktdetaljer

ISBN
9788230016978
Publisert
2017
Utgave
1. utgave
Utgiver
Vendor
Kolofon
Vekt
490 gr
Høyde
224 mm
Bredde
154 mm
Dybde
23 mm
Aldersnivå
Voksen
Språk
Product language
Bokmål
Format
Product format
Heftet
Antall sider
349