Når sorgen blir så tung at den nesten er umulig å bære, vet Louise at livet likevel er verdt å leve. Alt var lenge siden og likevel altfor nært denne sommeren. Louise strøk hånden over pannen og var i ferd med å snu seg da hun oppdaget trekløveret. Felix var sammen med piken som het Nina, og mellom dem løp en ellevill Stella. Louise nøt synet av de unge og lykkelige ansiktene. Ordet sorgenfri dukket opp i hodet hennes, men hun var rask med å vifte det vekk. Nei. Sorgenfri var en umulig tilstand. Å være sorgenfri var å ikke lenger være, og disse tre var og skulle være.