Med sin andre novellesamling, som utkom første gang i 1994, markerte Ingvar Ambjørnsen seg også som en stor novellist. Novellene handler om menneskets ensomhet, om den avgrunnen vi alle bærer i oss. I et korthugget språk, der alt vesentlig er ryddet til side, fremstår portretter og indre landskaper som noe både gjenkjennelig og urovekkende. "må være noe av det fineste Ingvar Ambjørnsen har skrevet ... Det dreier seg om en av de få forfatterne som aldri opphører å overraske." Kjell Olaf Jensen, Arbeiderbladet