Karl Granum legger press på Kåre for å få ham til å gifte seg med Line. Gårdsgutten er fullstendig ute av seg og sleper seg hjemover med ustøe skritt. Der får han øye på Maren i vinduet, og faller for fristelsen til å finne veien opp til Marens soverom. - Jeg måtte se deg. Kåre stirrer henne inn i øynene. Maren vemmes da hun merker lukten av sprit. - Du er vakker. Han legger pannen mot hennes. - Gå, Kåre! - Du kan bare innrømme at du har lyst på meg også. Han puster tungt. - Nei, Kåre. Jeg har aldri brydd meg om deg på den måten, det vet du. Plutselig presser han seg hardt inntil henne. -Slipp meg! - Du er litt av en villkatt, hveser han. - Men jeg kan temme sånne som deg.