Det er tidlig i juni 1973. Unge, norske Vanessa er i dyp sorg etter morens død og haiker omkring i Irland uten mål. Fascinasjonen for keltisk kultur har gjort at hun har kommet til øya, men hun er på vandring langs den bevoktede grensen mellom nord og sør, og har lite kjennskap til uroen som eskalerer i landet og nærmer seg borgerkrig. Ute i heiene går hun seg vill. Hun er forkommen av frost og sult da lyktene på en bil nærmer seg. Hvem hun skal møte midt i sin ensomme fortvilelse vet hun ingenting om. Redningen kommer ikke i form av trygghet og trøst, den kommer som heseblesende, farlig elskov og livslang dedikasjon til irsk frihetskamp. Der i fjellene på grensen i fylket Tyrone, hvor utbrytergruppen Provos har sine gjemmesteder og står for tradisjoner om væpnet kamp til siste mann, mister kommandanten i troppen kontroll over følelsene sine. Vanessa og «grensebøddelens» kjærlighet blir intens og umulig, sint og skjærende vakker. Ikke en gang reglene i geriljaens manual kan lenger styre Cathals fall utfor et emosjonelt stup. Han vil vise henne hengivenhet og styrke, men hans liv er viet til krig og hun er med ett del av en nasjonalistisk, blodtørstig gerilja. «Tyronebrigaden» er basert på fragmenterte minner om det som aldri kunne fortelles før. Den er historien om et hemmelig engasjement i en ytterliggående kampgruppe i IRA og forholdet til den unge kommandanten som ledet dem. Boka er fortellingen om The Troubles i Nord- Irland sett fra grenselandets rigide perspektiv. Den er en naken sannhet om motsetninger, sosiale forhold og ekte mennesker i en tidsepoke da kamp for borgerrettigheter og menneskeverd hadde universell betydning. Men den er også fortellingen om det som alltid forblir ungdommens svøpe; fysisk selvtillit, identitetssøken og den famlende, første elskoven.