Ingenting går som planlagt den høstdagen Sunniva står brud. Idet presten skal lese velsignelsen, vikles Kolbein inn i en skjebnesvanger hendelse. Den fører til at Agnes får underlige syner på ny, selv om de denne gang later til å bunne i fortiden. Mot vinteren fryser Besserudtjernet til, og fremdeles vet ingen hvilken grufull hemmelighet som skjuler seg under nøkkerosene ... "Jeg var hos henne før deg, Gaute Toresson." Kolbein visste at han burde tie, men noe drev ham videre. Hvor mye hadde ikke Sunniva lidd på grunn av denne mannen? "Og meg ga hun seg til frivillig," rant de bittersøte ordene over leppene hans. Med et avsindig brøl ruste besserudbonden frem, bikkjene eksploderte i et opphisset glam, og Kolbein spente kroppen for å slåss.